Google har i det stille fjernet muligheten til å «caste» innhold til en Chromecast i nærheten uten å koble til samme wifi-nett – såkalt gjestemodus. Det melder 9to5Google.

Gjestemodusen ble først lansert i 2014, og benyttet av det som den gang var ganske finurlig teknologi.

Chromecast-dingsen startet med å sende ut bluetooth- og wifi-signaler som ble fanget opp når du startet opp en app med cast-støtte på en Android-telefon – som da ville vise cast-ikonet.

Paret ved hjelp av lyd

Når du så ba om å etablere en tilkobling, ville Chromecast generere en firesifret PIN-kode som fungerte som autentisering for enheten som ville koble til. Denne ble først forsøkt overført til telefonen ved hjelp av det som for et menneske ville være uhørbare lydtoner, men som telefonen ville kunne fange opp.

Hvis det ikke fungerte, ville den samme PIN-koden vises på hvileskjermen til Chromecast eller i Google Home-appen.

– Du har venner på besøk og før du vet ordet av det, har det oppstått en kamp i stua om hvem som kan vise den artigste Youtube-videoen. Nå er det enda enklere for venner å caste til TV-en din uten først å måtte koble til wifi. Med den nye gjestemodusfunksjonen kan alle med en Android-enhet caste til TV-en din så lenge de er i samme rom, het det fra Google i 2014.

Funksjonen fungerte på første-, annen- og tredjegenerasjons Chromecast, men ikke på den siste versjonen med Google TV.

Airplay fungerer liknende

Hovedkonkurrenten Apple TV har for øvrig muligheten til å sende innhold fra andre Apple-enheter direkte til Apple TV-en uten å gå veien om wifi – såkalt peer-to-peer Airplay. I stedet opprettes det en egen wifi-tilkobling mellom Apple TV og enheten du vil sende fra.

«Når Apple-enheter ser etter andre enheter, kringkaster de en liten Bluetooth-annonsering som angir at de ser etter peer-to-peer-tjenester. Når en enhet med peer-to-peer-funksjonalitet hører denne BTLE-pakken, oppretter den eller blir med i et peer-to-peer-nettverk direkte mellom enhetene. Enhetene bytter parallelt mellom dette midlertidige nettverket og alle infrastrukturnettverk de var i tidligere for å levere både AirPlay-videostrømmen og eksisterende Internett-tjeneste», heter det på Apples støtteside.

Også AirDrop, Continuity og andre Apple-funksjoner bruker samme teknologi.

8 år med oppdateringer og super maskinvare.

Det er ti år siden første Fairphone ble lansert. Prosjektet som presenterer seg som like deler teknologi, idealisme og bærekraft har nå lansert sin femte telefon. Og denne gangen har de tatt store skritt fremover.

Ikke bare melder de om hele åtte års oppdateringer, frem til 2031 – men med nye Fairphone 5 er maskinvaren også topp.

Samtidig skal telefonen være deres mest «bærekraftige» telefon så langt, med fokus både på gjenvinning og trivsel for de som har laget både delene og telefonene.

Det er blitt en dyr telefon

Telefonen har en veiledende pris på 700 euro, som blir til 8000 kroner. Det er slett ingen billigmobil. Men her er ett av de store triksene at den består av 11 ulike deler som du kan bytte selv.

Hvis skjerm, batteri eller kamera ryker trenger du ikke være erfaren mobilreparatør for å få til et skifte. Du bestiller delen du trenger fra Fairphones nettsider, og en halvtime etter ankomst er mobilen fiks ferdig. Slik har det i hvert fall vært for tidligere Fairphone-modeller, og antallet utskiftbare deler er økt i denne modellen.

Gode spesifikasjoner

En 90-hertz «rask» OLED-skjerm dekker forsiden, og rammene er ikke fullt så tjukke som vi gjerne forbinder med billigtelefoner og tidligere Fairphone-modeller.

På innsiden har den en ikke navngitt Qualcomm-prosessor, men den deler grafikkprosessor med Snapdragon 778G+. Dette er en «rett under toppen»-mobilprosessor som har mer enn nok futt til å holde en telefon på rett kjøl både i dag og i lang tid fremover.

Oppå det har den 8 gigabyte RAM og greit med lagringsplass (256 GB).

Alt dette lyser det endelig fremtidssikkerhet av.

Tyske forskere har omfavnet Chat GPT og fått utviklet en egen forskerversjon i samarbeid med Microsoft.

Fraunhofer-instituttet i Tyskland tenker åpenbart annerledes enn mange norske forskere gjør. 30. august lanserte Europas største forskningsinstitutt sin egen chatbot, kalt FhGenie. Den er utviklet i samarbeid med Microsoft og Open AI og er basert på GPT3.5. GPT4, Codex, ChatGPT og DALL-E 2, skriver instituttet i en pressemelding.

Fra fuskemaskin til avansert forskning

Også i Norge har forskere videreutviklet ChatGPT i regi av NorwAI og Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Likevel er det kritiske synspunkter og negative karakteristikker det later til å være mest av. 

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!

While small test programs have existed since the development of programmable computers, the tradition of using the phrase «Hello, World!» as a test message was influenced by an example program in the 1978 book The C Programming Language,^[2] with likely earlier use in BCPL (as below). The example program in that book prints «hello, world«, and was inherited from a 1974 Bell Laboratories internal memorandum by Brian Kernighan, Programming in C: A Tutorial:^[3]main( ) { printf(«hello, world»); }

In the above example, the main( ) function defines where the program should start executing. The function body consists of a single statement, a call to the printf function, which stands for «print formatted». This function will cause the program to output whatever is passed to it as the parameter, in this case the string hello, world.

The C language version was preceded by Kernighan’s own 1972 A Tutorial Introduction to the Language B,^[4] where the first known version of the program is found in an example used to illustrate external variables:main( ) { extern a, b, c; putchar(a); putchar(b); putchar(c); putchar(‘!*n’); } a ‘hell’; b ‘o, w’; c ‘orld’;

The program prints hello, world! on the terminal, including a newline character. The phrase is divided into multiple variables because in B a character constant is limited to four ASCII characters. The previous example in the tutorial printed hi! on the terminal, and the phrase hello, world! was introduced as a slightly longer greeting that required several character constants for its expression.

The Jargon File reports that «hello, world» instead originated with BCPL (1967).^[5] Use of the phrase outside computing began over a decade before that; it was the catchphrase of New York radio disc jockey William B. Williams beginning in the 1950s.^[6]