[Forside]  [Forum]  [Lydsiden]  [RDS-siden]  [DAB-siden]  [Linker]  [Last ned]  [Om]

Fordelene med DAB
Lyd med tilnærmet
CD-kvalitet
Stabil mottaking også i bil
Samme stasjon på samme frekvens over hele landet
Enkel betjening.
Bedre program- og trafikkinformasjon
Nye data og bildetjenester
Bedre frekvensutnyttelse
Reduserte investeringer

DAB - fremtiden er her nå!
Det nærmeste året blir en milepæl for radiobransjen. En fersk, stor, europeisk undersøkelse viser at markedet ser frem til og er villig til å betale for nye radiomottakere med bedre lydkvalitet enn dagens FM-mottakere. DAB blir lansert internasjonalt på IFA-utstillingen i Berlin i månedsskiftet august/september. Der skal de første mottakerne lanseres og publikum vil få en skikkelig presentasjon av hvordan det nye systemet vil fungere. Allerede på nyåret forventes det at mottakerne er i butikkene, først i form av avanserte bilmottakere til mellom 3000 og 5000 NOK. Utbyggingen av sendernettene både i Norge og i Europa akselererer.

DAB-utbyggingen i Norge.
Siden våren 1994 har det vært utsendelse av DAB-signaler over et testnett i østlandsområdet. Tre sendere har vært operative; Tryvann, Halden og Kongsberg. Dette nettet har vært benyttet til tekniske forsøk og for å få praktisk erfaring med DAB-sendinger. Høsten 1995 ble det også startet DAB-sendinger over Reinsfjell-senderen ved Molde/Kristiansund. DAB multiplekset inneholder nå NRK P1, P2, Petre, P4 Radio Hele Norge, Alltid Klassisk og NRKs første nyhetskanal Alltid Nyheter. I løpet av 1998 går DAB-prosjektet over i en ny fase. Det er enda ikke klart når utbygging av de permanente nettene kan starte, da de nødvendige politiske beslutninger ikke er fattet. Innføring av digital lydkringkasting i Norge vil bli behandlet i Media-meldingen for 1997 som er under utarbeiding i Kulturdepartementet og forventes oversendt Kulturkomiteen i løpet av sommeren eller tidlig på høsten. Da det er Stortingsvalg i høst vil meldingen antagelig ikke bli behandlet av Stortinget før sent høsten 1997. Konsesjoner kan ikke utstedes før Stortinget har behandlet saken, og premissene for disse er kjent. NRK, P4, NLR og Nokring er i gang med forberedelser og forhandlinger for at utbyggingen ikke skal bli forsinket. En rekke nye sendere er planlagt installert. I første omgang planlegges det dekning på strekningen Oslo-Trondheim, og på veistrekningen langs kysten mellom Bergen og Oslo. Denne første utbyggingen vil dekke ca. 60 % av Norges befolkning, og det tas nå sikte på å sette disse senderne i drift i løpet av våren 1999. DAB introduseres som "erstatningsteknologi", d.v.s. at systemet skal avløse FM i løpet av noen år. Men systemet har en rekke fordeler og nye muligheter sammenlignet med FM. Foruten topp lydkvalitet uten forstyrrelser, har DAB-funksjoner som gjør at også radio blir en aktør i multimedia verdenen. NRK har planlagt å bygge ut sitt radiotilbud i løpet av av en femårsperiode fra dagens tre landsdekkende kanaler til syv. I tillegg er det planer om et utvidet radiotilbud i distriktene. DAB-teknologien benytter et såkalt dynamisk multipleks som har den fordel at man kan variere lydkvaliteten i henhold til programtype og innhold. En nyhetsopplesning krever ikke like stor båndbredde som en konsert med klassisk musikk. Man kan dermed variere antall programmer innenfor en frekvensblokk avhengig av hvilken lydkvalitet man velger. P4 og lokalradioene forholder seg pr. i dag til sine gjeldende konsesjoner. På grunn av en del endrede tekniske forutsetninger og muligheter, vil dette også for dem påvirke planleggingen av DAB. Parallelt med utbyggingen av riksnettet vil det bli utarbeidet planer for utbygging av regions- og lokalnettet. Det kan være aktuelt å benytte noe av kapasiteten i disse nettene til for eksempel data-kringkasting for å sikre finansieringen. Fra DAB-gruppens arbeid: Feltmålinger og sammenligning av mobil-mottaking med DAB og FM. Refleksjoner (flerveis transmisjon) påvirker generelt ikke DAB-mottakingen negativt, slik tilfellet er ved FM-mottaking. Sammenligning av dekning og nødvendig senderstyrke for DAB-relativt FM avhenger derfor i stor grad av terrenget og nettstrukturen. Forsøk indikerer at mindre enn 1/10 av sendereffekten er nødvendig for DAB i forhold til FM. En del småsendere i FM-nettene er der dessuten for å kompensere for flerveis-transmisjon, og er derfor ikke nødvendige i et DAB-nett. Sammenlignet med FM er forbedringen i mobil-mottakingen med en god DAB-mottaker og takmontert piskantenne på bilen stor fordi den er uten forstyrrelser verken i form av skurr, skrap eller avbrudd med søking etter andre frekvenser. Dekningsområdet for mobilt mottak fra de tre operative DAB-senderne på det sentrale østlandet er målt. Målingene er logget sammen med GPS-data for posisjon. Resultatene er presentert på et digitalt kart ved hjelp av et geografisk informasjonssystem.>

Nettplanlegging:
Planleggingsverktøy for beregning av dekning i DAB-enfrekvensnett er utviklet for og i samarbeid med Norkring. Dekningsberegninger for et antall stasjoner for landsdekkende og regionsinndelte nett (6 regioner, 3 fylker i hver) er foretatt. Senderparametere og plassering er justert for å optimalisere dekningen i forhold til kostnader. Sammenligning av beregnet og målt dekning foregår. Det vil bli gjort alternative beregninger på både riks, region, og lokalnett med forskjellige dekningsgrad. DAB-systemet fungerer godt i norsk terreng/sendernett-infrastruktur når man benytter koderate 0,5, d.v.s. at halve datamengden benyttes til feilkorreksjon. Fordi det er nødvendig med effektbegrensninger av senderne for å kunne oppnå gjenbruk av frekvensen i blant annet nabolandene, vil bruk av koderate 0,6 føre til en kraftig økning av antall sendere og dermed av den totale kostnad for nettet. Koderate 0,5 vil gi ca. ett program mindre pr. sender, med gitt bitrate pr. lydkanal i forhold til 0,6.>

Programmating / Infrastruktur
I et DAB-nett må programsignalene føres fram til sendepunktene på en annen måte enn vi er vant til fra FM- og TV-nettene. I et FM-nett har vi et mindre antall hovedsendere som blir matet via programlinjenettet, og et stor antall frekvensomformere som er slavesendere under hovedsenderne. I et DAB-nett kan vi ikke ha frekvensomformere, da alle senderne i nettet (evt. i et geografisk område/en region) sender på nøyaktig samme frekvens. Det er derfor nødvendig
med direkte mating av alle sendepunkter, og det er strenge krav til synkronisering av senderne.
For et riksdekkende nett, med flere hundre sendepunkt, vil det bli unødig kostbart og komplisert med jordbundet programmating. En har derfor konsentrert seg om å utvikle et system for å mate et DAB-nett over satellitt, og dette blir nå benyttet for å mate senderne i prøvenettet i Osloområdet og på Reinsfjell. Lydkodene står i dag hos NRK på Marienlyst. Disse koder og komprimerer lydprogrammene i henhold til MPEG-standarden. Disse blir satt sammen i et overføringsformat som kalles Ensemble Transport Multipleks som sendes til Nittedal jordstasjon utenfor Oslo. På Nittedal blir det modulert inn på en underbærebølge sammen med et D2/MAC videosignal, som så blir kringkastet over satellitten TVSAT på 1° vest. På senderpunktene tar en i mot signalet fra satellitten, og DAB-signalet videresendes via en lokal DAB-sender. Utsendelsen er synkronisert mot en klokke- og frekvensreferanse som er felles for alle senderne. Et regionalt eller lokalt DAB-nett dekker et avgrenset geografisk område, med et mindre antall sendepunkter. For et slikt nett er det mulig at bakkebasert mating, med radiolinje og optisk fiber, kan bli økonomisk gunstig. Norkring vil i løpet av noen år fornye programlinjenettet som mater FM- og TV-sendere. Det vil da bli vurdert å inkludere mating av DAB-nettet i dette, som et supplement til eller erstatning for satellittmating. Dette er problemstillinger som det vil bli arbeidet videre med under planlegging og utbygging av DAB-nettet.>

Produksjon av nye tjenester
DAB kommer til å inneholde nye funksjoner i tillegg til lyd. Mange er allerede en del av systemspesifikasjonen. Det er også rom for å utvikle flere etter hvert. Det pågår for tiden arbeid hos de forskjellige DAB-aktørene med å koordinere og tilpasse tjenestene. De første regulære tjenestene skal være i gang ved den internasjonale DAB-introduksjonen høsten 97. Radiostasjonene sitter allerede i dag med mye informasjon som man ikke kan videreformidle fordi det ikke finnes plass for den i det vanlige radioprogrammet. En del av dette utnyttes og distribueres allerede i dag av noen stasjoner via Internett. Med DAB kan slik informasjon også distribueres til den vanlige radiolytter, som svært ofte er mobil. I første omgang vil dette gjøres
som tekstmeldinger, men ganske snart vil man kunne se grafiske bilder, for eksempel tilsvarende Internett websider, på DAB-mottakeren. Produksjon av disse nye tjenestene vil for mange radiostasjoner representere en ny type programinnhold og produksjon. En tradisjonell radiostasjon med manuell avvikling av sendinger, har ikke uten videre noen link til for eksempel databaser med tekst som kan ledsage lydprogrammet. Det materialet man ønsker å sende
må kanskje tastes på nytt, redigeres spesielt til formålet, og deretter styres manuelt på lufta for å være synkront med lydprogrammet. Derfor foregår det nå et betydelig arbeid med å planlegge og utvikle produksjonen av disse tjenestene. Tilleggstjenestene som vil være operative først, må naturlig nok være best mulig tilpasset de første mottakerne som kommer på markedet. Innenfor PAD (Program Associated Data) er det spesifisert plass for DLS (Dynamic Label Segment) som er en ren tekstbasert tjeneste. Siden mottakerne vil ha tekstvinduer med plass for minimum 32 tegn, er det mulig å sende tekstmeldinger av forskjellig type. Her er noen eksempler som planlegges:

Programtittel og programleder
Musikk info. (tittel, artist)
Hva kommer etter det du hører på nå?
Nyhetsoverskrifter
Trafikkmeldinger
Konkurranse info/telefonnummer

Dersom man hører et innslag om et emne man gjerne vil vite mer om, kan man trykke på "mer" knappen. Den teksten man er interessert i vil bli lagret i mottakerens minne, slik at man kan lese den senere, på et tidspunkt som passer en. Det blir også mulig å bygge opp slike tjenester som betalingstjenester. Dette vil imidlertid ikke være aktuelt for første generasjons mottakere. Det er lagt opp til nye muligheter også når det gjelder selve lyden. Man kan sende DRC (Dynamic Range Control) som vil gjøre det mulig å tilpasse lydbildet (dvs dynamikken) til lyttesituasjonen. Det er et faktum at den som lytter i bil ønsker en helt annen dynamikk enn den som lytter i en stille stue. Dessuten kan man sende et signal som forteller om det er tale eller musikk som går. Dette kan være med å løse problemet med at forskjellige lyttere har forskjellige ønsker om hvordan nivået på tale skal være i forhold til musikk. Det er allerede gjort mye arbeid med utvikling av datatjenester i flere selskaper. Sveriges Radio har en informasjonstjeneste som distribueres via DAB og som man kan lese på sin PC. BBC har vist hvordan de har tenkt å sende undervisningsprogram ledsaget av tekst og bilder. Flere mottakerprodusenter har vist mottakere med grafisk skjerm. I Norge blir sannsynligvis Alltid Klassisk den første NRK kanalen med automatisert PAD, sammen med P4 som vil vektlegge PAD som er relatert til musikk, reklame og nyheter i første omgang. I Norge jobber NRK, P4 og Norkring med den praktiske oppbyggingen av riksblokken. Alle programmer og tjenester som skal inngå i en blokk, må innom ett punkt og settes sammen til en bitstrøm. Dette gjøres i en ensemble multiplekser. Det utvikles derfor metoder og rutiner for å samle disse informasjonene fra forskjellige fysiske steder. Selve konfigurasjonen av multiplekseren er også et vesentlig element i forhold til den regulære driften av en DAB-blokk. Arbeidet er koordinert innen et skandinavisk samarbeid der også SR, YLE, DR, B&O og Itis er bidragsytere. Både NRK, P4 og Norkring deltok på Lyd og Bildeutstillingen på Norges Varemesse i Oslo som gikk av stabelen 14.-19. oktober 1997. Det blir en felles stand med fokus på DAB og praktisk demonstrasjon. Utstyrsleverandørene vil også vise sine mottakere.

[Forside]  [Forum]  [Lydsiden]  [RDS-siden]  [DAB-siden]  [Linker]  [Last ned]  [Om]